Schmallenbergvirus

Viruset forårsaker aborter, dødfødsler og deformerte avkom hos drøvtyggere. Mest sannsynlig gir det også sjukdom hos mordyret, som feber, dårlig matlyst og fall i produksjonen, men det er ikke endelig fastslått.

Utbredelse
Viruset er til nå påvist i Tyskland, Belgia og Nederland, Frankrike og Storbritannia. Storfe, sau og geit blir rammet, og det typiske bildet er svake, døde eller misdannede lam, kje og kalver. Det er ikke varslet om funn i noen av de nordiske landene. Fra tidligere er det kjent infeksjoner med lignende virus, Akabanevirus, fra Australia, Japan og andre land i Asia og Afrika.

Smitte
Viruset tilhører genus orthobunyavirus, som smitter via vektorer, som sviknott. Det ser ut til at viruset sprer seg med de samme vektorene som blåtungeviruset, men det er mulig at også andre vektorer som mygg kan spre det. Viruset ble påvist og satt i sammenheng med sjukdom og tap av avkom høsten 2011, men viruset kan ha vært tilstede i Europa tidligere enn det. Det er lite sannsynlig at viruset sprer seg ved døde dyr, produkter eller ved direkte kontakt mellom smittede dyr. Undersøkelse av dyreeiere og veterinærer som har vært i kontakt med sjuke dyr gir sterke holdepunkter for at Schmallenbergviruset ikke smitter til mennesker.

Diagnostikk
Diagnostikken foregår ved at man påviser viruset med såkalt RT-PCR undersøkelse. Veterinærinstituttet planlegger å ha denne undersøkelsen tilgjengelig i Norge i løpet av våren. Ved uvanlig høy forekomst av aborter og misdannelser hos drøvtyggere kan det være aktuelt å sende inn abortmateriale og fosterhinner til VI for å undersøke for viruset.

Beredskap
Koorimp informerer produsenter og veterinærer om å være oppmerksomme på symptomer, spesielt hydrocephalus (vannhode) som er et typisk symptom hos avkom som er smittet. Sjukdommen er ikke meldepliktig, og Mattilsynet velger å følge situasjonen nøye, men ikke iverksette tiltak foreløpig. Koorimp vil informere om risikoen til importører som vurderer import fra de aktuelle landene. Inntil man vet mer om viruset vil det være naturlig å advare mot import fra disse områdene. Fra tidligere vet vi at de aktuelle vektorene finnes i Norge. Smitten kan komme til Norge med infiserte vektorer og livdyr, men risikoen blir vurdert å være liten.

Betydning
Infeksjonen har usikker betydning for mordyret, men gir mest sannsynlig ikke dramatiske symptomer eller dødsfall. De symptomene man setter i forbindelse med SBV er feber, dårlig allmenntilstand og fall i ytelse. Disse går over i løpet av noen dager, og dyret restituerer. Det største skadepotensialet har viruset hvis det infiserer dyr i første tredjedel av drektigheten, da er det høy risiko for skade på fosteret. I en naiv dyrepopulasjon kan tapene blir store. Etter en periode vil dyrepopulasjonen opparbeide immunitet. I Norge vil dermed infeksjonen ha liten betydning for sau, fordi paringssesongen vanligvis er sent på høsten, i vektorfri periode. For storfe kan viruset ha betydning også her i landet. Det samme gjelder geit, hvis paring skjer i sommerhalvåret.